Uncategorized

Hvordan påvirker blokkjeder og kryptovaluta Norge?

I årene fremover kommer blokkjeder til å påvirke næringslivet og den offentlige sektoren enormt mye. Innenfor helsesektoren kan det bidra med å øke både sikkerheten, personvernet og effektiviteten, og det kan gi sikrere IT-systemer i den offentlige sektoren. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg blokkjeder og om det kan påvirke Norge i noen grad.

Historien om blokkjeder

Allerede i 1982 foreslo David Chaum konseptet blokkjede og på 1990 – tallet bygget Stuart Haber og W. Scott Stornetta videre på dette. Men Satoshi Nakamoto, som ingen vet hvem er for det er et såkalt pseudonym, var den aller første som gjennomførte en implementasjon av en blokkjede. Dette skjedde i 2008 og var en del av utviklingen til Bitcoin. I dag er det mange som forsker på blokkjedeteknologi, og det er mange i forskjellige land som vurderer om blokkjedeteknologi kan effektivisere arbeidsprosesser og legge grunnlag for nye forretningsmuligheter (snl.no).

Hva er blokkjeder?

I følge Snl.no så er en blokkjede en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Dette kan forklares med at en blokkjede er en slags logg som består av ulike blokker med informasjon. Ved hjelp av kryptografi kan en blokkjede lagre dataen i disse blokkene som linkes til hverandre. Data som allerede er lagret kan bare bli endret hvis man klarer å endre all data som er lagret i etterkant, og dette er svært vanskelig å gjennomføre. Derfor kan blokkjeder skape en trygghet om det skulle være manglende tillit hos de som administrerer data. Det er ikke en sentral administrator som driver en blokkjede, men den blir administrert av et peer-to-peer-nettverk som vil si å organisere ressursdeling i et datanett.

Det er Bitcoin og andre kryptovaluta som er den mest velkjente bruken av blokkjeder. Forklaringen på kryptovaluta er at det er en digital eller virtuell valuta som baserer seg på en teknologi som blir kalla blokkjeder. Selv om det var betalingsmiddel som var det egentlige formålet til kryptovaluta, så blir det benyttet som et investeringsobjekt og spekulasjonsobjekt. Coinweb.no skriver at kryptografi blir brukt til å sikre transaksjoner innenfor digitale betalinger og elektroniske penger. Basert på kryptografiske prinsipp så blir dette gjort på ved hjelp av signaturgenerering for hver enkelt bruker. Kryptografien blir skrivet inn i en algoritme, og det blir sørget for at transaksjonsinformasjonen er og forblir både anonym og sikker, med tanke på sender og mottaker.

Bilde av Roger Brown fra Pexels

Oppbygning av en blokkjede

En blokkjede starter alltid med en «foreldre-blokk» (blokk 0) og i denne blokken blir det lagret data. De dataene kan være alt mulig, men finansielle transaksjoner er data som oftest blir lagret. Selve blokken vil bli produsert når en bestemt mengde med data er blitt registrert. Blokkene benytter seg også av hakkeverdier som er en funksjon der inn-parameteren er en vilkårlig mengde data for eksempel en blokk, og der funksjonen returnerer en fast tallverdi. Hver enkelt blokk består av følgende:

  • En tallverdi som bare benyttes én gang
  • Hakkeverdien til forelder-blokken
  • Et tidsstempel
  • En hakkeverdi av transaksjoner i blokk-kroppen
Bildet hentet fra Pexels.com

Hvordan vil dette påvirke Norge?

En artikkel skrevet av Deloitte.com tar for seg en rekke praktiske bruksområder for blokkjeder. For det første kan blokkjeder bli brukt til sykehusjournaler og transparent dokumentasjon. Når vi er på et sykehus og får behandling så oppstår det en god del informasjon som vi kanskje ikke får med oss men dett blir lagret i deres systemer. Det kan være alt fra røntgenbilder og prøvesvar, til sykemeldinger, diagnoser og resepter og dette burde være tilgjengelig for pasienten også. Hvis vi benytter oss av blokkjedeteknologien så kan vi få svaret flere steder uten at det skal være fare for avvik. Hvis vi benytter oss av en annen lege eller er på et annet sykehus vil det være bra å ha med seg dokumentasjonen. Med tanke på at dokumentasjonen er åpen for begge parter vil det legge mer press på helsevesenet til å gjøre mer kloke og grundige vurderinger.

Et annet bruksområdet for blokkjeder er innen sporing av betalinger og øremerkede bistandspenger. Det blir brukt mye tid og ressurser på å dokumentere at offentlige penger blir brukt til den hensikten det er ment for. Eksempel på dette kan være at bistandspenger blir til skoler, at en stortingsbevilging øremerket kreftforskning faktisk går til kreftforskning eller at en alenefar med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig og ikke til noe helt annet. Hvis vi tar utgangspunkt i at alle offentlige penger hadde blitt vekslet inn til «NOK coin» som er en digital valuta, og i tillegg sporbar. Da hadde det vært mulig å spore den spesifikke bevilgningen frem til det tidspunktet pengene hadde forlatt den offentlige sektor, og bli vekslet til vanlige norske kroner.

Å sikre konsistens i offentlige data er det siste bruksområdet til blokkjeder i følge deloitte.com. De skriver at det finnes en offentlig grunnbok som er forvaltet av Kartverket, der eiendom og eierskap er registrert og denne legger til grunn for juridiske transaksjoner og tinglysning. I hver eneste kommune finnes det mange eiendomsregistre og disse blir brukt til reguleringsplaner og til planleggingsformål. De brukes for eksempel til å holde orden på radon, rasfare og brannfare, men det er ikke sikkert at informasjonen i de ulike registrene samsvarer med hverandre, men blokkjedeteknologien kan løse dette problemet.  

Konklusjon

Ved å ta i bruk en slik teknologi krever det fagfolk som har kompetanse innenfor dette med tanke på at det ikke skal oppstå unødvendige hendelser og feilskjær. Ved at dette skal bli brukt på riktig måte må det være viktig med ulike kontroller slik at det går så bra som det skal. Norge er et land der det finnes mye tillit, men i andre land der det oppstår mye korrupsjon og mistillit til både myndigheter og organisasjoner kan denne teknologien være problemløsningen.

-Ruben

Kilder

https://snl.no/blokkjede

https://www.direct.nordea.no/direct/bruke/betaling/kryptovaluta.html

https://coinweb.no/hva-er-kryptovaluta/

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Én kommentar

  • Fredrikke Linnea Eriksson

    Heisann Ruben 🙂

    Flott blogginnlegg.

    Du forklarer teknologien på en veldig fin måte, men jeg savner noen egne refleksjoner, samt kilder i løpende tekst.
    Husk også å les gjennom en ekstra gang før du publiserer så du unngår små skrivefeil.

    Bra jobbet og godt skrevet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.